Bakgrunn

Kjernekraft i Sverige

Sverige fikk ny regjering i 2022. Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene legger grunnlaget for bygging av nye kjernekraftverk¹. Der fremgår det blant annet:

Förutsättningarna för investeringar i kärnkraft ska stärkas genom särskilda statliga kreditgarantier uppgående till 400 miljarder kronor, med mer generösa villkor än dagens system. Avgränsningarna i dagens system med gröna kreditgarantier behöver ses över så att kreditgarantierna kan användas även för nybyggnation av kärnkraft.

Den svenske Riksdagen sluttet seg i mai 2024, med flertallspartienes stemmer, til regjeringens forslag om et langsiktig mål for kraftproduksjon på 300 TWh i 2045. Det er 130 TWh130 TWh tilsvarer 83 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). mer enn i 2022. Opposisjonen ønsket blant annet en raskere utbygging og delmål fra 2030².

Regjeringens signaler om 10 GW ny kjernekraft ble i januar 2026 skalert ned til 5 GW, men henvisning til handlingsrommet for offentlige finanser³. Svenska Dagbladet publiserte i mai 2026 en lang bakgrunnsartikkel om hvordan målet endret seg fra ti nye reaktorer, til fire, to eller en⁴.

Finansiering

I desember 2023 igangsatte den svenske regjeringen om utredning om innretning av subsidier, ut over kredittgarantiene som fremkommer av Tidö-avtalen.⁵.

De statliga kreditgarantier om högst 400 miljarder kronor för investeringar i ny kärnkraft som föreslogs i budgetpropositionen för 2024 och beslutades av riksdagen är i sig inte tillräckliga för att skapa lönsamhet i ett nytt kärnkraftsprojekt.

Utredningen tok til orde for tre lag med subsidier for ny kjernekraft: Flere hundre milliarder i statlige subsidierte lån, differansekontrakter og avkastningsgaranti for utbygger. Utredningen er fulgt av et lovforslag som er vedtatt i Riksdagen.

I februar 2024 presenterte Vattenfall hovedkonklusjonene i sin forstudie om mulig utbygging av ny kjernekraft ved Ringhals⁶. Selskapet arbeider videre med planene, men gjentar nødvendigheten av subsidier fra staten. En utbygging på 3-4 GW er nødvendig for å få til en holdbar økonomi. Det skyldes blant annet behovet for nytt lager for radioaktivt avfall. I et intervju med SvD Näringsliv uttaler Vattenfalls Desirée Comstedt at mer fornybar energi ikke er til hindre for ny kjernekraft, snarere tvert imot⁷:

- Man kan förenklat säge att om vi inte får till havsbaserat och landbaserat vind här och nu så kommer vi inte ha en efterfrågan på ny kärnkraft senare för då kommer industrin att ha flyttat någon annanstans där den kan få tillgång till fossilfri el till et konkurrenskraftig pris.

På forslag fra regjeringen har Riksdagen fastsatt rammer i statsbudsjettet for 2026 for forhandlinger med utbyggere om subsidier for inntil 2,5 GW ny kjernekraft. Rammene består av: Statlige lån på inntil 240 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Beløpet dekker både lån (tilsvarende 75 prosent av investeringen) og særskilt gunstige lånebetingelser. En prissikringsavtale (differansekontrakt) over 40 år anslås til 120 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., men med et tak på 437 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. I tillegg settes det av en risikoreserve for ytterligere lån ved overskridelser på 240 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Regjeringen foreslår også 833 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. samlet over de neste tre årene for å behandle søknader om nye kjernekraftverk i forvaltningen⁸.

Sveriges regjering startet i mars 2026 en hasteutredning om staten skal gå inn med direkte eierskap i Vattenfalls prosjekt⁹. Vattenfall har uttalt at direkte statlige majoritetseierskap er en forutsetning for deres prosjekt ved Ringhals. Uten at staten påtar seg brorparten av eierrisikoen, vil Vattenfall, tross hundre prosent statlig eierskap, miste sin kredittrating¹⁰.

Allerede i april samme år foreslo regjeringen at staten skal ta 60 prosent direkte eierskap i Videberg Kraft AB, med fullmakt innenfor intervallet 51-65 prosent. Regjeringen foreslo å skyte inn 2,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i selskapet til forberedende arbeider. I tillegg ba regjeringen om fullmakt til å skyte inn inntil 37 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra statskassen i byggeperioden¹¹.

Avfallshåndtering for nye reaktorer

Svenske Riksgälden har utredet finansiering av avfallshåndtering for nye reaktorer i Sverige på oppdrag fra regjeringen. Deponiet som er under bygging er allerede fullt, så en helt ny løsning må finnes dersom det bygges nye reaktorer. Dersom det bare bygges noen få reaktorer, vil kostnaden for den enkelte, "programrisikoen", bli for stor.

I tråd med oppdraget foreslår Riksgälden at staten tar på seg programrisikoen. Dette vil være en subsidie som må godkjennes av EU-kommisjonen. Bygges 1,25 GW påtar staten seg et finansieringsansvar på 26 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. som faller til null ved en utbygging på 5 GW. Den svenske staten vil måtte låne midlene. Samlet kostnad for skattebetalerne inkludert renter ventes å bli dobbelt så stor. Støtten vil bringe avgiften for håndtering og lagring av avfall ned fra 0,246 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 0,103 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh ved en utbygging på 1,25 GW.

Den svenske regjeringen har fulgt opp og bedt om fullmakt til å inngå avtale med Videberg Kraft AB om dekning av kostnader for håndtering av radioaktivt avfall. De faste kostnadene i et nytt avfallslager er beregnet til 133 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. For å unngå at Videberg Kraft AB risikerer å stå igjen med ansvaret for hele dette beløpet, ber regjeringen om fullmakt til å forplikte staten for inntil 200 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å ta høyde for eventuelle kostnadsøkninger i perioden 2035-2159. Statens forpliktelse vil reduseres hvis det bygges flere nye kjernekraftverk. Det tas forbehold om at statens forpliktelse er forenlig med EUs statsstøtteregler (dette er en subsidie som må godkjennes).

Riksgälden har også utredet reduserte avgifter, også dette ved at staten påtar seg en større risiko. Avgiften kan senkes til rundt 0,058 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh ved at statens restrisiko økes fra 79 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. med dagens regelverk til 174 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.¹².

Utvidelse av myndighetsapparatet

Den svenske regjeringen har foreslått 833 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. samlet over de neste tre årene for å behandle søknader om nye kjernekraftverk i forvaltningen¹³.

Polariserte meninger om kjernekraft

Den svenske befolkningen er delt i synet på om kjernekraft er en bærekraftig kraftkilde. Det viser den årlige meningsmålingen fra Novus i 2023¹⁴. Sammenlignet med fornybar energi mener klart færre at kjernekraft er bærekraftig. Samtidig er det klart flest som mener kjernekraft ikke er bærekraftig.

Synet på kjernekraft påvirkes av om den tenkte utbyggingen vil skje nær der en selv bor. Flertallet som er positive i Sverige snus til et klart mindretall hvis det spørres om utbygging fem km fra eget bosted. Det viser en studie publisert i Energy Policy¹⁵.

Oppdateringer

Desember 2022: Vattenfall avviser at de kan instrueres til å bygge kjernekraft, noe Tidö-avtalen åpner for. Selskapets direktør viser til at eierdirektivet pålegger selskapet å ta kommersielle beslutninger ut fra betraktninger om lønnsomhet¹⁶.
Juni 2023: Vattenfall startet tidligere en forstudie om bygging av små modulære reaktorer (SMR)Små modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering.. Energi- och näringsminister Ebba Bush (KD) mener fullskala (konvensjonelleBrukes gjerne om reaktorer av generasjon III eller III+. Det vil si kjent teknologi som er bygget ut i kommersiell sammenheng de siste tiår. Moderne konvensjonelle reaktorer er gjerne store (>1000 MW) og enten trykkvanns- eller kokvannsreaktorer.) kjernekraftverk er mer logisk å bygge først¹⁷.
August 2023: Klimat- och miljöminister Romina Pourmokhtari (L) sier at Sverige trenger ti reaktorer innen 2045¹⁸. Utspillet skytes ned av Energi- och näringsminister Ebba Bush (KD)¹⁹.
Oktober 2023: Energi- och näringsminister Ebba Bush (KD) truer med å endre måten Vattenfall styres på, dersom selskapet stanser planer om bygging av kjernekraft²⁰.
November 2023: Regjeringen lanserer sin färdplan for ny kjernekraft. Blant tiltakene er utredning av subsidier utover kredittgarantier og ansettelse av en kjernekraftsamordner. Den nye politikken skal "muliggjøre" 2 500 MW ny kjernekraft innen 2035 og en utbygging som "eksempelvis skulle kunne tilsvare ti ny storskala reaktorer innen 2045²¹". Aftonbladet har skrevet en lengre reportasje om hvordan regjeringen endret standpunkt, fra at kjernekraften skulle "stå på egne ben" (men med kredittgarantier) og frem til åpnngen for direkte subsidier i tillegg²².
Desember 2023: Den svenske Energimyndigheten publiserer oppdaterte langsiktige scenarioer. Her er anslaget for byggekostnader for ny kjernekraft satt til 61 783 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. Sensitivitetsanalysen viser at ti prosent lavere investeringskostnad gjør at nesten hele potensialet for ny kjernekraft (politisk definert til 10 GW) bygges ut. Ti prosent høyere investeringskostnad medfører ingen utbygging av ny kjernekraft da andre alternativer er billigere²³.
Februar 2024: Vattenfall presenterer hovedfunn fra sin forstudie om ny kjernekraft ved Ringhals. Selskapet vil arbeide videre, men forutsetter statlige subsidier. Minimum 3-4 GW er nødvendig for holdbar økonomi i ny kjernekraft²⁴.
Mars 2024: Det klimatpolitiske rådet (en del av det klimapolitiske rammeverket) legger frem sin vurdering av den nye regjeringens klimahandlingsplan. Etter rådets syn innebærer regjeringens plan at avhengigheten av fossil energi øker på kort sikt, at risikoen har økt fordi innsatsen skyves ut i tid og at næringslivets behov for økt elektrisitet på kort sikt risikerer å havne i skyggen. Den nye politikken hevdes å være kostnadseffektiv, men dette er ikke beregnet²⁵.
Mai 2024: Montel skriver at Sveriges kärnkraftsamordnare Carl Berglöf anslår at bygging av ti storskala reaktorer i Sverige vil koste 1 092 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Beløpet er trolig uten finansieringskostnader ettersom man ennå ikke vet hvordan Sverige skal finansiere ny kjernekraft. Berglöfs mål er at det skal være mulig å levere inn søknader om bygging iløpet av 2025 og at søknadene skal være behandlet innen 2026. Han uttrykker skepsis til om subsidiering med differansekontrakterContract for Difference (CfD) på engelsk. Måte å støtte kraftutbygging på hvor staten dekker differansen mellom markedspris og en referansepris. Mange ulike utforminger, med ensidig og tosidig som hovedtyper. vil kunne bidra med tilstrekkelig risikoavlastning for utbyggerne²⁶.
Juni 2024: Eierne av de svenske kjernekraftverkene Ringhals og Forsmark varsler at de går videre med planer om å levetidsforlenge sine kjernekraftverk i 20 år. Kostnaden er beregnet til mellom 44 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og 55 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. kroner²⁷.
August 2024: En svensk statlig utredning foreslår tre lag med subsidier for ny kjernekraft: Flere hundre milliarder i statlige subsidierte lån, differansekontrakter og avkastningsgaranti for utbygger. Byggekostnader anslås til 87 392 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. Avtaleprisen i differansekontrakten foreslås til 0,90 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh²⁸.
September 2024: Sveriges statsminister uttaler at byggingen av nye kjernekraftverk skal påbegynnes innen neste valg i september 2026²⁹.
Januar 2025: I Konjunkturrådets rapport 2025 - Investeringar i elproduktion för en hållbar energiomställning konkluderes det med at det vil være mest kostnadseffektivt å komplettere utbygging av sol- og vindkraft med energilager og fossilfrie gassturbiner. En markedsdrevet utbygging uten store kjernekraftsubsidier vil være tilstrekkelig til å dekke de store kraftbehovene i Sverige fremover³⁰.
Mars 2025: Fortum har fullført en toårig studie av mulighetene for å bygge ny kjernekraft i Norden. Studien er basert på samtaler med myndigheter, kunder og reaktorleverandører. Elleve ulike reaktordesign er vurdert, og Westinghouse, EDF og GE Hitachi står igjen. Konklusjonen er at ny kjernekraft tidligst vil være aktuelt mot slutten av 2030-tallet. Både subsidier og betydelig økt forbruksvekst fra grønne industriprosjekter er nødvendig før det er aktuelt å bygge³¹. Til Yle sier Fortum at lønnsomhet i Norden ville krevd en strømpris i markedet som er dobbelt så høy som i dag³². Til SVT sier Fortum at både elbehov, tillatelser, teknikk og ikke minst økonomi gjør at det ikke kan fattes noen beslutning om bygging av ny kjernekraft i Sverige eller Finland i dag³³.
Mars 2025: Regjeringen fremmer lovforslag om subsidier til ny kjernekraft med i hovedtrekk den samme modellen som foreslått i utredningen. Utredningen inkluderte ingen analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, noe som ble kritisert av mange. Heller ikke i proposisjonen til Riksdagen er det foretatt noen slik beregning. Regjeringen påpeker at byggekostnadene for ny kjernekraft i utredningen er høyere enn hva man tradisjonelt har brukt i svenske utredninger, men anerkjenner at kostnadene også er lavere enn de priser som er observert i pågående og nylig avsluttede europeiske prosjekter³⁴.
Mai 2025: Sveriges Riksdag har vedtatt regjeringens forslag til lov om subsidier til inntil 5 GW ny kjernekraft med 154 mot 151 stemmer. I følge svenske medier har det inntil det siste pågått samtaler med forsøk på å lande et bredt kompromiss. Et bredt og langsiktig kompromiss som kan gi forutsigbarhet har vært etterlyst av både svensk industri og potensielle utbyggere³⁵
Mai 2025: Forskere ved Chalmers tekniska högskola har publisert rapporten Tre elsystem som kan möta omställningen av industri- och transportsektorerna. Her sammenlignes tre mulige utviklingsretninger for det svenske kraftsystemet. På kort sikt innebærer kjernekraftalternativet klart høyere strømpriser for forbrukerne. Årsaken er at markedsbaserte investeringer i vindkraft på land uteblir når investorene vet at 6 GW subsidiert kjernekraft kommer om 15-20 år. Når kjernekraften kommer i drift, følger et tiår med noe lavere priser på grunn av et midlertidig større kraftoverskudd, før prisene jevner seg ut i alle alternativer på sikt. Volatile elpriser blir det uansett hvilket alternativ som velges. Når de samlede kostnadene for samfunnet oppsummeres, kommer forskerne til at systemet med 7 GW havvind er 7,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 18 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. billigere enn systemet 6 GW mer kjernekraft per år³⁶.
Mai 2025: Den svenske Strålsäkerhetsmyndigheten har etter årets tilsyn valgt å senke vurderingen av sikkerheten ved kjernekraftverket Forsmark til "akseptabel". Sikkerheten vurderes etter en firedelt skala: "uakseptabel", "akseptabel", "tilfredsstillende" og "god". Utfordringene knytter seg først og fremst til reservedieselaggregat og hjelpekjølevannssjakt. Det vil ta flere år å få reservedieselaggregatets status til et tilfredsstillende nivå. Håndteringen av aldring og brister i anlegget indikerer at deler av Forsmarks organisasjon ikke er funksjonell, noe som resulterer i reaktiv håndtering av problemer som oppdages og en sviktende evne til å prioritere mellom kortsiktige og langsiktige spørsmål, i følge myndighetene³⁷.
August 2025: Vattenfall har kuttet ytterligere i listen over aktuelle leverandører av ny kjernekraft i Sverige. Nå står bare to igjen, GE Vernova og Rolls-Royce, begge med små modulære reaktorer. Forhold på byggeplassen har spilt inn³⁸.
September 2025: Regjeringen foreslår rammer for forhandlinger om subsidier til opptil 2,5 GW ny kjernekraft i budsjettet for 2026. Konkret foreslås det statlige lån på 240 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Beløpet dekker både lån (tilsvarende 75 prosent av investeringen) og særskilt gunstige lånebetingelser. En prissikringsavtale (differansekontrakt) over 40 år anslås til 120 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., men med et tak på 437 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. I tillegg settes det av en risikoreserve for ytterligere lån ved overskridelser på 240 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Regjeringen foreslår også 833 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. samlet over de neste tre årene for å behandle søknader om nye kjernekraftverk i forvaltningen³⁹.
Oktober 2025: Svenske Riksgälden har utredet finansiering av avfallshåndtering for nye reaktorer i Sverige på oppdrag fra regjeringen. Deponiet som er under bygging er allerede fullt, så en helt ny løsning må finnes dersom det bygges nye reaktorer. Dersom det bare bygges noen få reaktorer, vil kostnaden for den enkelte, "programrisikoen", bli for stor. I tråd med oppdraget fra regjeringen foreslår Riksgälden at staten tar på seg programrisikoen. Dette vil være en subsidie som må godkjennes av EU-kommisjonen. Bygges 1,25 GW påtar staten seg et finansieringsansvar på 26 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. som faller til null ved en utbygging på 5 GW. Den svenske staten vil måtte låne midlene. Samlet kostnad for skattebetalerne inkludert renter ventes å bli dobbelt så stor. Støtten vil bringe avgiften for håndtering og lagring av avfall ned fra 0,246 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 0,103 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh ved en utbygging på 1,25 GW. Riksgälden har også utredet reduserte avgifter, også dette ved at staten påtar seg en større risiko. Avgiften kan senkes til rundt 0,058 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh ved at statens restrisiko økes fra 79 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. med dagens regelverk til 174 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.⁴⁰.
Oktober 2025: Svensk Kärnbränslehantering AB (SKB) har oppdatert beregningene av resterende fremtidige kostnader til håndtering av brukt brensel (80 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. (løpende priser) er brukt allerede). Fra 2027 er anslaget nå på 165 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. I 2022 var beregningen for kostnader etter 2024 anslått til 151 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. Allerede da var samlede kostnader 135 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. høyere enn man trodde for 20 år siden, og Riksgälden omtalte de første tallene fra kjernekraftselskapene som "subjektive" og "systematisk undervurderte"⁴¹. Kärnavfallsfonden har i dag ca. 91 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på bok⁴².
Oktober 2025: Svenska Dagbladet skriver at Vattenfall planlegger å levetidsforlenge sine fem svenske reaktorer med 20 år. Investeringskostnaden er samlet anslått til 55 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Reaktorene er generelt i god stand, men Ringhals 3 ligger litt tynt an. Årsaken er en strålingsskade i en sveis på reaktortanken. Tanken kan ikke byttes, så alternativet her er nedleggelse. De største usikkerhetene er kraftpris, forbruk og kompetanse. Hvis ikke elektrifiseringen av Sverige skyter fart, blir det vanskelig å regne investeringen hjem. Levetidsforlengelser i flere land gjør at leverandørsiden kan bli en flaskehals og kampen om kompetanse blir beinhard⁴³
November 2025: Den svenske Riksdagen har, med en stemmes overvekt, vedtatt å opphevet forbudet mot urangruver. Flertallet la vekt på at hvis man skal ha kjernekraft, må man også være villig til å ha gruvedriften. For gruver som håndterer små mengder uran, typisk som et biprodukt, oppheves også den kommunale muligheten til å legge ned veto. Kommuner med store uranforekomster er i dag imot gruvedrift. Regjeringen har imidlertid sendt på høring et forslag som fjerner muligheten for kommunalt veto også i slike tilfeller. Det skriver Svenska Dagbladet⁴⁴.
November 2025: Vattenfall har etablert prosjektselskapet Videberg Kraft AB for å drive utbyggingen av 1,5 GW ny SMR-kjernekraft ved Ringhals. Ni av Sveriges største industriselskaper går nå inn med samlet 437 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i prosjektselskapet og tar 20 prosent eierandel. Midlene skal bidra til å dekke kostnader til utredninger og forberedelser på over 2,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. som er ventet frem til endelig investeringsbeslutning kan fattes i 2029 eller 2030⁴⁵. Svenska Dagbladet skriver at også den svenske staten vil gå inn med direkte eierskap i Videberg. Vattenfalls toppsjef Anna Borg sier at: - Vi kommer ikke til å eie 100 prosent av Videberg kraft på betingelser som gjør at vår kredittrating skulle falle gjennom gulvet - det hadde jo vært uansvarlig rent finansielt⁴⁶.
Desember 2025: Vattenfalls reaktor Forsmark 1 får godkjent en effektøkning på totalt 100 MW. Økningen har foregått i to perioder, og det er den siste som nå er endelig godkjent etter en langvarig prosess. Den samlede effektøkningen skal tilsvare forbruket til 200 000 leiligheter⁴⁷.
Desember 2025: Vattenfalls prosjektselskap, Videberg Kraft, har sendt inn den formelle søknaden om statstøtte til bygging av ny kjernekraft i Sverige. Søknaden omfatter ca. 1,5 GW små modulære reaktorer (SMR) fra enten GE Vernova eller Rolls-Royce. Søknaden betyr i praksis at det igangsettes forhandlinger mellom helstatlige Vattenfall og den svenske staten om statsstøtte til bygging og drift av reaktorene. Statsstøtten, eller risikodelingen som det gjerne kalles, er i følge Vattenfall avgjørende for prosjektet⁴⁸.
Januar 2026: Svenska Dagbladet skriver at den svenske regjeringen ikke planlegger ny kjernekraft tilsvarende ti store reaktorer i 2045, slik signalene har vært tidligere. Til avisen sier finansmarkedsminister Niklas Wykman at regjeringens program har et tak på fire store reaktorer, eller 5 GW. Av dette er 2,5 GW finansiert gjennom fullmakter fra riksdagen. På spørsmålet om de ti store reaktorene signalisert tidligere, svarer Wykman: "Men ikke med statlige penger eller med dette programmet. Dels er det dyrt og komplisert å bygge ny kjernekraft, dels finnes det ikke offentlig handlingsrom i økonomien for å bruke dette programmet til det."⁴⁹.
Januar 2026: Det er en forutsetning for utbygging av staten blir majoritetseier av et nytt svensk kjernekraftverk. Det sier Vattenfalls Desirée Comstedt til Sveriges Radio. Sveriges regjering stiller seg positive til direkte statlig eierskap, men hvor stor andel staten skal ta er til forhandling⁵⁰.
Januar 2026: Uniper utreder en mulig levetidsforlengelse av Sveriges største reaktor, Oskarshamn 3. Montel News skriver at Uniper krever at svensk statsstøtte ikke bare gis til nye reaktorer, men også til levetidsforlengelse av gamle. Forlengelsen for Oskarshamn 3 kan bli på opptil 40 år, med kostnader på 22 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 87 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Uten statsstøtte er det i følge Uniper risiko for at eierne vurderer det som mer økonomisk rasjonelt å bygge nytt med statlig støtte fremfor å ta risikoen ved å oppgradere eldre reaktorer for egen regning⁵¹.
Februar 2026: Finanspolitiska rådet i Sverige skriver i sin årsrapport at det er Eurostat som avgjør om subsidierte statslån til ny svensk kjernekraft betraktes som en bevilgning eller som et lån. Rådet skriver: "Hvis støtten til kjernekraft i stedet klassifiseres som lån, så påvirker ikke det den finansielle sparingen og støtten konkurrerer derfor ikke om plass på statsbudsjettet. Men opplåningen kan da i stedet bli vanskelig å forene med lånetaket. (...) Å finne plass til opplåning både til forsvaret og til kjernekraft uten å overskride lånetakets øvre toleransegrense [40 prosent] kan bli vanskelig. Lånetaket er riktignok ikke det operative målet i det finanspolitiske rammeverket, men nivået på 35 prosent av BNP har nylig blitt slått fast av Riksdagen og befestes dessuten i enigheten om forsvaret og Ukraina-støtten. Det ville derfor vært bemerkelsesverdig å fravike fra lånetaket for å finne rom til utlån for utbygging av kjernekraft."⁵²
Mars 2026: OECDs Nuclear Energy Agency (NEA) har publisert A Least-cost Capacity Mix to Satisfy Growing Electricity Demand without Carbon Emissions in Sweden. Studien trekker frem levetidsforlengelser av dagens kjernekraf tverk, nybygg og fortsatt utbygging av vindkraft for å beholde lave elpriser. Studien definerer et basis-scenario (sammenlignet med 2023) bestående av 13 GW (+6 GW) kjernekraft, 30 GW (+14 GW) vindkraft på land og 3 GW fleksibilitet. En sensitivitetsanalyse gir mindre avvik mellom ulike scenarioer med to unntak: Høyere eller lavere etterspørsel enn ventet, som gir høyere eller lavere samlede kostnader. Studien legger til grunn konvensjonelle kjernekraftverk til en konstruksjonskostnad på 70 358 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. I tillegg forutsettes det en subsidiert kapitalkostnad (statlige lån, garantier, differansekontrakt eller lignende som reduserer kapitalkostnaden). I basis er det ikke valgt små modulære reaktorer (SMR) som antas å være dyrere: 78 399 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. Det er ingen konkrete planer om å bygge konvensjonelle kjernekraftverk i Sverige. Sveriges egen utredning av subsidiebehovet la til grunn konstruksjonskostnader på 87 392 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW uavhengig av teknologi. Det første kjernekraftverket med SMR, under bygging i Canada, har anslått kostnadene til 127 567 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW⁵³. Studien har møtt kritikk for å forutsette lave kostnader for kjernekraft og høye for fornybar energi.
April 2026: Regjeringen foreslår at staten skal ta 60 prosent direkte eierskap i Videberg Kraft AB, med fullmakt innenfor intervallet 51-65 prosent. Regjeringen foreslår å skyte inn 2,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i selskapet til forberedende arbeider. I tillegg bes det om fullmakt til å skyte inn inntil 37 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra statskassen i byggeperioden⁵⁴.
April 2026: Regjeringen ber om fullmakt til å inngå avtale med Videberg Kraft AB om dekning av kostnader for håndtering av radioaktivt avfall. De faste kostnadene i et nytt avfallslager (det som bygges nå er fullt) er beregnet til 133 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. For å unngå at Videberg Kraft AB risikerer å stå igjen med ansvaret for hele dette beløpet, mener regjeringen at den svenske staten må trå til også her. Det bes om fullmakt til å forplikte staten for inntil 200 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å ta høyde for eventuelle kostnadsøkninger i perioden 2035-2159. Statens forpliktelse vil reduseres hvis det bygges flere nye kjernekraftverk. Det tas forbehold om at statens forpliktelse er forenlig med EUs statsstøtteregler (dette er en subsidie som må godkjennes).

Se også

Kilder